Her kommer mer info om prosjektet etter hvert.
Detroit, Philadelphia, Bygde-Norge, hva har de til felles?
Jo, et eldorado for ekspedisjoner og «forfallsfoto».
«Urban exploring» i forlatte storbyer. «Rural exploring» på landet.
Du har kanskje sett det på vei til hytta eller ferie?
De vakre forlatte eiendommene som står der med tomme vinduer og et slitt ytre.
Noen dro og kom aldri tilbake. Noen lukket døren for siste gang.
Og mange steder står eiendommene omtrent urørt.
Hvem var de?
Hvordan levde de?
Hvorfor dro de?
Hva skjedde etterpå? Nå kan du høre de virkelige historiene, etter at de bare dro.
Du kan nå høre historiene med tekster som er forvandlet til musikk.
Detroit, Philadelphia, rural Norway — what do they have in common?
An eldorado for expeditions and «decay photography.»
Urban exploring in abandoned cities. Rural exploring in the countryside.
You’ve probably seen it on the way to your cabin or during summer travels,
those beautiful, abandoned homes, with empty windows and weathered façades.
Someone left and never returned.
Someone closed the door for the last time.
And in many places, the houses remain almost untouched.
Who were they?
How did they live?
Why did they leave?
What happened next? Now you can listen to the real stories, after they just left.
You can now hear the stories with lyrics transformed to music.
You’ve probably seen it on the way to your cabin or during summer travels —
those beautiful, abandoned homes, with empty windows and weathered façades.
Someone left and never returned.
Someone closed the door for the last time.
And in many places, the houses remain almost untouched.
Who were they?
How did they live?
Why did they leave?
You can now hear the stories with lyrics set to music.
ødfølfdkgøldfkølfk
«De bare dro…» med nytt og annerledes innhold,
basert på sommerutstillingen Ringerikes Museum i 2016.
Noen dro, og dørene sto igjen på gløtt.
Vinden tok med seg ekko av stemmer som ingen husker,
og nye ord fant veien inn i stillheten.
Noe er sant.
Noe er bare følt.
Alt lever videre her i The Landlady Chronicles.
«De bare dro…» / «They just left…» with new and different content
based on the summer exhibition at Ringerikes Museum in 2016.
Some left, and the doors stayed ajar.
The wind carried echoes of voices no one remembers,
and new words found their way into the silence.
Some of it is true.
Some of it is only felt.
All of it lives on here in The Landlady Chronicles.
Kapittel 2: De nye gamle bildene… Det nye fotoprosjektet presenteres av The Landlady Chronicles.
Chapter 2: The new old the pictuers… The new photography project is presented by The Landlady Chronicle.
Et stillferdig øyeblikk der dampen fra koppen og et enkelt brød henter pusten fra fortida.
Små spor fra «Post Mortem – Hør fuglene synger glir inn som hemmelige ekko, mens vegger og jern bærer historien videre.
Den gamle svartovnen – hjertet i huset
A quiet moment where the steam from the cup and a simple loaf of bread bring a breath of the past.
Small traces from «Post Mortem – The Birds Still Singing» slip in like secret echoes, while walls and iron carry the story
The old black stove – the heart of the house
Den siste eller den første kaffekoppen?
De bare dro.
Ingen vet når. Ingen vet hvorfor.
Men en dag ble koppen fylt opp, og kaffen dampet igjen.
Var det bare vinden som fant veien inn,
eller har huset begynt å puste?
På bordet ligger musenes små hilsener,
som prikker av tid ingen har tørket bort.
Et snev av blomsterdrømmer
og en varme som ikke lar seg forklare.
Er dette den aller siste kaffekoppen,
eller den første i et nytt kapittel?
The last or the first cup of coffee?
They just left.
No one knows when. No one knows why.
But one day the cup was filled, and coffee steamed again.
Was it only the wind that found its way in,
or has the house begun to breathe?
On the table lie the mice’s tiny greetings,
dots of time no one has brushed away.
A hint of faded blossoms,
and a warmth that can’t be explained.
Is this the very last cup of coffee,
or the first in a new chapter?
who sat here last,
The Landlady Chronicles - Tekst og Foto 